Tiden etter militæret

Etter militæret er det litt vanskelig å komme inn i normal gjenge igjen. JAJA det har gått ganske bra, men det er fått en del nye problemer i omløp.
1. Hvor skal jeg bo
2. Hva skal jeg ha på meg
3. Jeg må kjøpe en masse ting
4. Jeg skal begynne på en utdannelse som jeg kanskje ikke takler
5. Etter denne utdannelsen skal jeg jobbe med detta resten av livet
6. Jeg må ordne masse

Listen kunne sikkert blitt lenger, mye lenger.

Det som er flott er at jeg har en Gud som er mye sterkere enn alle disse bekymringene, selv om det ikke kjennes sånn ut nå!
Det er noe med troen og vissheten.
Gud har en fantastisk plan for meg og jeg nekter å tro at den er at jeg skal være hybelløs og sånn.
Gud er god, det veit jeg og det har jeg erfart.

Militæret

Militæret er egentlig et ganske bra sted å være. det var bare et problem, de ville ikke ha meg. Jeg er nå dimma eller dimmitert og har gått igjennom en en tjeneste på ca 20timer.
Nå er det skrevet.

Fly og søstre som sitter i Køben

Her er det liv!
I dag har jeg kjørt 30mil for å hente min kjære søster som aldri kom. Hun sitter nå i Køben på SAS-hotellet og venter på et fly som går ganske tidlig i mårra.
I mårra er det opp kl 0500 for å ta imot henne. Jeg er litt gretten fordi en av mine dyrebare feriedager går bort.
JAJA SAS lenge leve, YFU og billigbiletter også

Henete søster'n

Nå er dagen kommet!
Lida kommer hjem fra det store utland. JAJA stort og stort. Det er vel egentlig ganske lite der det ligger med bare hode og et par tær over vann. Nederland!
Jeg og min familie skal inn og hente min kjære søster og bringe henne trygt hjem. Det blir bra. Det er bare litt langt å kjøre desverre. JAJA bilen min får en del mil i sommer!
Halleluja det er sommer.

Sovende mennesker!

sovende mennesker er en facinerende ting!
Derfor har jeg plukket ut noen bilder av. (for meg kjente folk) og det kommer nok en del andre også. Skal se hva jeg kommer over. Det er jo også ikke sikkert jeg får bildene til å stå der jeg vil ha dem eller om jeg får dem opp i det hele tatt.



Oi her kom det jo et bilde! Tro om noen kjenner henne:)
Litt trøtt etter en lang dag på skolepraksis




Skoledagen kan jo også være litt hard kan den ikke??




Her er det båttur, det var veldig koselig, men det er jo litt slitsom.

Er denne posten veldig slem???
Hvis den er for ille må jeg hvertfall slutte å legge ut fler, hvis den er ekstremt slem må jeg vel slette denne og.
Ønsk meg lykke til

Pink Floyd, noen år senere

I dag har jeg opplevd noe av det beste på lenge!
Pink Floyd var samlet igjen under Live 8. Det var helt fantastisk. Jeg satt nesten med tårer i øyekroken da de spilte comfortebly numb. Det er litt leit at dette sansynligvis er site gang før jeg kommer til himmelen at jeg kan høre dem live.

JAJA. Ellers var Live 8 bra. Jeg gikk jo glipp av både U2 det er ekstremt leit og Sir Elton John. De som har biletter og ikke skal i militæret får vel muligheten til å nyte dem i sommmer. Forresten tror jeg at Live 8 kommer på DVD i sin helhet. Gjett hvem som allerede nå ønsker seg den til jul a????

Ekstrovert, en velsignelse og/eller forbannelse

Her brukes det sterke ord. Det er jo bra.
Man skal se ting litt svart hvitt og litt grått. Jeg skal nok klare begge deler.
Først en innføring i begrepene.
Hvis man er introvert henter man energi av å trekke seg tilbake og være med seg selv.
Hvis man er ekstrovert hanter man energi av å være sammen med mennesker.
Jeg tror det er lettere å vokse av seg det å være ekstrovert enn å være introvert. JAJA det hadde ingen ting med sammenhengen å gjøre.
Jeg er så heldig at jeg har vokst opp på gård ganske langt fra det "farlige" bymiljøet. Jeg har egentlig trivdes veldig godt med min kjære bopel, det er bare et problem og det er at det ikke er så mange her.
Jeg er typisk ekstrovert, ganske mye over middels.
Dette er jo ganske koselig i hyggelig lag med andre mennesker. Det er ikke like greit når man sitter på en gård oppe i hågge. Sånn kan det gå. Det var jo ikke så værst å komme til metropolen Stavanger da. Acta var et ganske bra år sånn sett.
For at detta ikke ska bli for langt må jeg komme til en konklusjon uten å konsultere meg selv med problemet.
Konklusjon: Jeg har et ambivalent forhold til min ekstroverte leggning.

Stuntman er et farlig yrke

Nå kommer en fantastisk historie!
Jeg liker å utfordre meg selv til tider, av og til kan det jo bli litt mye av det gode.
I går, etter å ha kjørt fra Tomb, vært på besøk hos Gunnar Elstad, og vært innom XXL og kjøpt meg våtdrakt, fikk jeg en oppringning fra min gode venn Joakim som lurte på om jeg ville komme til hvittingfoss for å grille. Jeg og Tøger var der halv ti, på kvelden. Vi grillet og koste oss.
Så måtte vi jo leke litt. Jeg ville være med å leke, men jeg gadd ikke å bruke den vanlige veien ned fra verandaen. Det endt med at jeg hoppa ned for det synes jeg så morsomt ut. Det var det også, for alt untagen min kjære lille hæl. Den er fortsatt ganske vond. Etter nærmere undersøkelser var det mellom 2,5 og 3 meter ned. JAJA. Livet som stuntman er farefult og spennende.
Vi lekte videre etterpå, selvsagt fortsatt med livet som innsats. Heldigvis var det ikke andre som fikk varige meen.