Pondus og jeg

1.7.05

Ekstrovert, en velsignelse og/eller forbannelse

Her brukes det sterke ord. Det er jo bra.
Man skal se ting litt svart hvitt og litt grått. Jeg skal nok klare begge deler.
Først en innføring i begrepene.
Hvis man er introvert henter man energi av å trekke seg tilbake og være med seg selv.
Hvis man er ekstrovert hanter man energi av å være sammen med mennesker.
Jeg tror det er lettere å vokse av seg det å være ekstrovert enn å være introvert. JAJA det hadde ingen ting med sammenhengen å gjøre.
Jeg er så heldig at jeg har vokst opp på gård ganske langt fra det "farlige" bymiljøet. Jeg har egentlig trivdes veldig godt med min kjære bopel, det er bare et problem og det er at det ikke er så mange her.
Jeg er typisk ekstrovert, ganske mye over middels.
Dette er jo ganske koselig i hyggelig lag med andre mennesker. Det er ikke like greit når man sitter på en gård oppe i hågge. Sånn kan det gå. Det var jo ikke så værst å komme til metropolen Stavanger da. Acta var et ganske bra år sånn sett.
For at detta ikke ska bli for langt må jeg komme til en konklusjon uten å konsultere meg selv med problemet.
Konklusjon: Jeg har et ambivalent forhold til min ekstroverte leggning.