Oldemor

Jeg vil blogge om oldemor.
Dette var en virkelig kvinne!
Hun ble født på Tynset 08.07.05 (ja 1905)
Hun var en jente som trengte at det skjedde ting rundt henne og når det ikke gjorde det lagde hun liv, ikke alltid til omgivelsenes store aplaus snarere avstraffelse. Dans lå hennes hjerte nært, men dette var jo ikke bra å drive med, derimot kunstløp var godtatt fordi dette var sport. hun trente sammen med blant anna Sonja Henni som tok OL-medalje noe senere. Oldemor fikk opplevde 1.verdesnkrig. (grunnet hennes fødeår) fikk tid til å gifte seg før neste verdenskrig startet. Hun giftet seg til en rik nederlansk familie og bodde i nederland noen år. Til slutt fikk hun overtalt sin Willhelm til å dra tilbake til Norge, dette var nok godt fordi deres hus i Hengelo ble bombet sønder og sammen under 2.verdesnkrig. De kjøpte seg en gård i Svene (Foss) og pusset denne opp til det ukjennelige. Oldefar drev med trerørsfabrikk og trevare, det var han som fikk strøm og telefon til den lille bygda fordi dette trengte han til sin trevareproduksjon. Oldemor var fortsatt genuint interessert i dans og drev barneleikaring i svene, under 2.verdenskrig gikk de opp i skogen og sang nasjonalistsiske sanger og viftet med norske flagg. Når hennes tre barn begynte å gifte seg og få eget avkom søkte Oldemor og Oldefar utover i verden igjen, reising var det store. Oldefar begynte også å bli dårlig og de tilbrakte vinterne i Losan (Sveits) der han døde. Oldemor hadde da gjennomført sitt først sølvbryllup som i seg selv er ganske så bra gjort. Fire år senere var det pån igjen med ny mann, Edvardt fra Danmark, en mann som var glad i musikk og vin, han hadde nok mer vin enn et par vinmonopol, han hadde samledilla. De reiste fortsatt en del, men når oldebarna kom til verden begynte Edvart også å skrante, så de bosatte seg mer fast på Foss. I 91 sa Edvart takk for seg. og Oldemor ble enke for andre gang og hadde da oppnådd 2 sølvbryllup. Etter dette var det slutt på ekteskapene, men hun satte i større grad pris på familie og ordnede forhold. Hun var en spennende, snille, god, men bestemt oldemor. Det var alltid en x-faktor i det å komme på besøk til Oldemor, jeg var så heldig å få vokse opp som nabo. Det kan sies mye om henne, hun fikk blant annet kommunens kulturpris for sitt arbeid med folkedansen. I 98 brakk hun lårhalsen og havnet på gamlehjem. I alle de årene hun var på gamlehjem klaget hun på alle de gamle mennesken der, som i snitt hvertfall var 10 år yngre enn henne. Hun var ganske klar til det siste. Hva kan forlanges av ei som har passert 103 med litt margin.
Fredagmorgen 7.12 takken hun for seg og danset sammen med St. Peter inn i paradis. Det var en trist, men likevel fin dag. torsdag 11.12 var det begravelse. Verdig!!
Takk for alt Oldemor, vi lyser fred over hennes minne.