Pondus og jeg

14.5.10

Gustav Lorentzen

En post som kommer to uker for tre uker for sent, men jeg har noen andre ting å gjøre enn kun å blogge også dessverre.
Dette er mannen som gjord bukseseler kult, inviteret kongen, bodde i en tunnel, satte en standard på barne-TV og dessverre statuert det vi alle egentlig veit, trening er livsfarlig.
"Gi barna en gitar før idretten tar dem" (Sitat Ø.Sund)
Hvertfall mannen blei født 28.sept 1947, 21.apr 2010 var eventyret slutt.
I 1970 blei "Ludvigsen" hans alter ego unnfanget sammen med "Knudsen" Øystein Dolem, to kreative hoder som synes det morsomste i verden var å stå på en scene synge og le samtidig som de tok opp alvorlige og ikke fult så alvorlige temaer helst myntet på den yngre garde. Kanskje det var en overraskelse for dem da de skjønte at den mannen de digga var fortsatt sang barnesanger, mens de hadde fått egne barn.
Gustav fikk seks spellemannspriser for beste barneplate, og det er jo slett ikke verst, når den som har flest spellemannspriser har ni.
I 1986 blei "Knutsen og Ludvigsen" oppløst, hvorfor er ikke så godt å si, men både dolmen og lorentzen hadde egne prosjekt også. I 1995 blei det uvennskap pga uenigheter om rettigheter til musikken som ble produsert som "Knutens og Ludvigsen". DumDum Boys som store fan syntes ikke noe om at de kranglet og spilte inn en sang og i denne sammenheng og gjorde lobbyvirksomhet for å få dem tilbake på rett kjøl igjen, noe som virket.
Etter dette ble det sporadiske opptredener som Knutsen og Ludvigsen og for Gustav på egenhånd. Han var også brennende for barnas sag, han var unicef-representant, skrev bøker og sanger for å forebygge rasisme og få voksne til å forstå barna.
Ved Gustav Lorentzen sin død er det ikke bare han som har død, Knutsen og Ludvigsen døde med han. Og likevel er jo Knudsen igjen, Mine kondolanser går til Knudsen og Gustav sin familie. Etter som jeg leste, var begravelsen en flott markering og beveget mange, jeg reiste ikke dit, selv om det var en "åpen" begravelsen.
Livet går videre, for oss som er igjen og det er klart at jeg vil tenke på deg når jeg hører grevling i taket, første klasse, matpakkevisa og alle de andre.