Bloggingen er på gang igjen!

Jeg har fortsatt et sp.mål om hvem som leser denna bloggen. Jeg kan jo prøve å fornærme folk nok til å klage, og dette vil jo gi meg en indikasjon på hvem som leser, men det blir ikke noe av det i dag.

Denne posten kommer nok til å bli viet et av mine forbilder, Øystein Sunde.
Denna karen ble født i Oslo i 24.01.1947, det meste av livet ellers har han tilbrakt på veien og ellers bodd på Skarnes. I ’75 giftet han seg med Gudrun Grydeland, de fikk to barn i ’82 og ’83. Da er kort om Sundes familie ferdig, godt at det er gjort.
Øystein startet tidlig som musiker, eller det var vel moren hans som syntes at han skulle begynne å spille et eller anna. Så han prøvde seg på hornmusikk, piano og fløyte før han fikk ta i noe med strenger, dette var da etter at moren hans hadde gitt opp at han skulle bli musiker.
Han ble medlem av bandet The Hitch Hikers mens han gikk på Manglerud kombinert skole i 1961. Han gjorde det godt med gitar boogie, vrenglyder og fingerferdighet. De ble noen år med spilling på dårlig utstyr, men de blei helter like fult. Tredjeplass i en amatørkonkurranse på Årås. I ’65 blei det for mye med både band og skole så Sunde takka for seg han ble med i Hi-Five hvor de fikk platekontrakt og TV-tid, men salget gikk dårlig og i 67 god og vel et år etter at de begynte blei bandet oppløst ikke lenge etter var det avtjening av verneplikten som stod for tur. Sunde hadde vel som de fleste andre ikke altfor mye å gjøre i militæret så han skrev noen sanger iløpet av tiden.
Øystein var en drivanes kar og tenkte at sivilingenerd var tingen for han, men som militærtjenesten så med skolen, det var ikke bare moro, sikker en del kjedelig så han fortsatt og skrive. Hans solo debutplate blei 1001 fnatt med da et enormt slagstall på hele 25000 solgte. Sunde har hatt en del band med seg på turneer oppigjennom men det er Sunde som har vært kjendisen, trekkplasteret og attraksjonen. Dette med et unntak, Øystein Sunde, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen. Det var en liten turne som skulle være et engangsforetak. I ’93 la de ned for godt. Nå ser det jo ut til at det ikke er det da. De er i disse dager på veien igjen og jeg ønsker veldig at de kommer innom Stavanger. De ga ut to plater Liveplata heter Gitarkameratene og året etter kom et studioalbum som het Typisk Norsk.
Sunde jobba også mye på sin solokarriere. I ’90 fik han f.eks to spellemannspriser for beste viseplate og Året spellemann.Han har for øvrig vært året spellemann tre ganger.
Diskografien følger under, dette er kun hans solokarriere, men det er den jeg vil fokusere på så det holder for meg.
1001 fnatt (1970)
Det året det var så bratt (1971)
Sunderfundigheter (1973) (svenskspråklig)
Ikke bare tyll (1974)
Klå (1974) (instrumental-LP)
Hurtbuller i hvit saus (1975) (norskspråklig, men beregnet på det svenske markedet)
På sangens vinger (1976)
Øystein Sundes beste (1977) (samlealbum)
Hærtata hørt (1979)
Nærbilde av Øystein Sunde (1980)
Barkebille boogie (1981)
I husbukkens tegn (1984)
Øystein Sunde i boks (1985) (samlealbum)
Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986)
Kjekt å ha (1989) (Årets Spellemann/Spellemannprisen for Åpen Klasse)
Øystein Sundes 40 beste (1990) (dobbelt samlealbum)
Du må’kke komme her og komme her (1994) (Årets Spellemann)
Nå er begeret nådd (1999)
Sånn er’e bare (2005)
Sundes verden – 26 av de aller beste (2006) (samlealbum)
Sundes verden – 52 av de aller beste (2006) (dobbelt samlealbum)
Meget i sløyd (2008)

Ellers når Øystein Sunde ikke spiller gitar har han noen andre hobbyer han prøver å skjøtte Modellfly, bilbane, sære oversettelser av bruksanvisninger og foto av gamle menn på moped.
Jeg tror jeg har gjort en kort oppsummering av livet til en mann som har brukt det meste av livet sitt på det han synes er best her i verden. Jeg er takknemlig for munnrappheten og humøret han sprer.
Det kommer nok en blogg om hvordan det står til i livet mitt også litt seinere, men jeg tror jeg lar denne posten i sin helhet være Sunde sin.