Pondus og jeg

24.9.10

Nytt fornuftig innlegg.

Denne gang et annet uttrykk. ”I was born this colour, judge my mind” Jeg har en t-skjorte med dette og hadde dette på russekortet mitt. Det var ikke så mange som forstår hva det betyr. Jeg kan godt oversette det for dere, men tror ikke det er det viktige. Det viktigste er vel hva som ligger i dette. Dette er rett og slett antirasistgreie, enkelt og greit, døm meg for det som er inni, ikke det som er uttapå. Noen som skjønte det? Tror jeg forklarer litt mer. Når du møter et nytt menneske, så danner du deg et bilde av detta menneske. Detta er førsteinntrykket, båssetting, ja det er lov til å kalle det hva man vil. Hvert fall er det detta jeg ønsker til livs, bli kjent med meg, gi meg en sjanse før du gir meg opp. Jeg er faktisk av den oppfattningen at jeg er mye bedre enn det jeg klarer å vise ved et førsteinntrykk, om ikke annet har jeg større muligheter for å drite meg ut ved kun et førsteinntrykk. Detta gjelder jo ikke bar meg, det gjelder jo alle, om man er rød, gul, hvit eller svart (tatt fra en barnesang), om man har mer metall i øra enn et gjennomsnittelig smelteverk produserer i løpet av et år, langt skjegg, ingen hår osv, osv, osv.
Alle sier vi jo at det er det indre som teller, alle veit vi at vi ljuger, men jeg ønsker at detta skal være en post hvor vi minner oss på å stoppe opp og la oss få en sjanse til å hvis hva vi har.
Som et PS. Denne posten blei skrevet for litt siden nå, men hvertfall. Her om dagen mistet jeg telefonen min, ikke rota bort, mista på Kilden. Jeg var rundt og lette og til slutt fant jeg en vekter som hadde den i sin varetekt. Det viste seg at det var en av våre nye landsmenn fra østen som hadde levert den inn. Jeg blei glad over å høre det, men kjente rasisten i meg fikk en alvorlig knekk. Jeg tror det var veldig sunt. Takk til deg mitt medmenneske som leverte inn mobilen min. DS.